Amalie Skram-prisen 2020 til Brit Bildøen

Juryuttalelse

Brit Bildøen debuterte i 1991 med diktsamlingen Bilde av menn. Den første romanen, Eit anna eple, kom i 1992, den neste, Tvillingfeber, i 1998. Siden har det kommet ni romaner, blant annet Alt som er, fra 2004, Mitt milde vesen, fra 2006, Adam Hiorths veg, fra 2011, Sju dagar i august fra 2014 og Tre vegar til havet, fra 2018. Hun har også skrevet flere barnebøker og essaysamlingen Litterær salong fra 2009. Hun har mottatt en rekke priser for sitt forfatterskap, blant annet Nynorsk litteraturpris, Samlagsprisen og P2-lytternes romanpris. Hun var festspilldikter i 2019.

Bildøen viser oss mennesker som strever med å finne mening, som går inn og ut av forhold, som forsvinner og som kommer tilbake igjen. De etterlater spor som de ikke alltid selv vet om. De påvirker andre på måter de selv ikke ser, de vekker følelser hos andre uten å være oppmerksom på den andres behov, og de sviker og blir sveket selv. Bildøen skriver for å få leserne til å se utover sin egen hverdag, hun får oss til å tenke at det finnes flere muligheter, det er flere veier til det som kan gi oss mening. Bildøen beskriver mennesker som søker etter det sublime, de drives mot noe som er større enn dem selv. Det kan være det storslagne ved arkitektur, ved broer, ved musikk, ved blomster og ved naturen – gjennom å beskrive skjønnheten og kompleksiteten i verden rundt seg søker de også etter mening og en plass der de selv kan være skapende mennesker.

Her vil vi presentere tre av romanene hennes:

I romanen Tvillingfeber fra 1998, utforsker Bildøen klassiske litterære tema som tap, kjærlighetslengsel, tilhørighet og identitet. Ida har mistet mye i livet. Foreldrene hennes forsvant i Kongo på mystisk vis da hun var fire, og Ida vokste opp uten foreldre og uten søsken. Hennes eneste familie er grandonkel Jacob. Romanen åpner med at Jacob kontakter Ida fordi det har vært innbrudd i det gamle slektshuset, og Jacob, som er blind, trenger hjelp av Ida til å finne ut hva som er stjålet. I en eske med bilder i det gamle huset finner Ida et barnebilde av seg selv. På bildet er hun ikke alene – hun står sammen med en jente som er helt lik henne selv, de er også likt kledd. Ida og Ute står det bak på bildet. Med dette utgangspunktet følger vi Ida i hennes søken etter tvillingsøsteren, men kanskje vel så mye, hennes søken etter sin egen identitet, sin egen historie, sin egen helhet. Tvillingfeber ble nominert til Brageprisen og mottok nynorsk litteraturpris i 1999.

Det hender at en bok overrumpler leseren. Alt som er, fra 2004, er en slik bok. Dette er en generasjonsroman, der intense, problemfylte kjærlighetshistorier preger hver generasjon. Vi blir kjent med en arkitektfamilie med base i Oslo, men oppdrag og studier fører dem til fjerne strøk. Det er eksotisk, varmt, det er temperamentsfulle mennesker, men kan kjærligheten overleve i et kaldt land, der snø og ski kan gjøre en person lykkelig – men skremme vettet av en annen?

Kulde og snø har en drepende virkning på Maria, hun lukker seg inne i sorgen, musikken er livet. Maria glemmer alt – også barna. Stenger døra – ”ho fylte heile rommet … Til slutt var det ikkje plass til musikken heller. Då døydde ho.” De tre barna hennes lever videre, og den yngste datteren Mariann ser ut til å følge i fars og bestefars fotspor både i yrkesvalg og kjærlighetsliv. Likevel er Mariann den som bryter sirkelen, hun gjør sine egne valg som hun må stå for. Brit Bildøens bok gjør leseren urolig og spent. Historiene lever sitt eget liv, de glir over i hverandre – et fargerikt nynorsk kler stoffet. Vi får i alle fall vite alt som er.

Adam Hiorths veg, fra 2011, er kanskje Bildøens (lyseste og) mest humoristiske roman. Allegorien til et annet satirisk prosaverk, Miguel Cervantes Don Quijote, er tydelig fra første side. I Bildøens roman blir den skarpsindige og idealistiske Don Quijote de la Mancha til miljøforkjemperen Jon Utskott, som hver vår legger i vei på sykkel fra øst til vest i landet i sin utrettelige kamp mot, ja nettopp, vindmøller. Denne gangen har han motvillig gått med på å la den unge filmskaperen, Adam Hiorth, i Sancho Panzas skikkelse, ta følge på reisen for å dokumentere ferden vestover og kampen for det gode – en kamp som tidlig viser seg å bli blodig. Veien er lang, motbakkene mange, og motstanden til tider fysisk. Under den humoristiske overflaten skjuler det seg alvorlige tema – som idealisme, livsvalg og livsverk, og ikke minst – miljø og miljøkamp. Adam Hiorths vei er en hyllest til de gamle traverne i miljøkampen – og til de unge.

De to siste romanene, Sju dagar i august og Tre vegar til havet tar opp tapet av barn på to ulike vis. I den første har hovedpersonen opplevd å miste datteren i terrorangrepet 22.juli i 2011, i den siste boken handler det om en voksen kvinne som ikke klarer å godta at hun får avslag på sin adopsjonssøknad. Begge de siste bøkene er preget av et alvor, de viser oss en smerte som ikke er til å bære for hovedpersonene. Likevel lever de videre. Disse to bøkene skal vi ikke omtale her, de vil vi komme tilbake til i intervjuet med Brit.

Brit Bildøen er en forfatter som, i likhet med Amalie Skram, inviterer leseren til å se det vi har rundt oss, det vi har lett for å overse. Brit Bildøen er en forteller som lager historier om mennesker som interesserer og provoserer leseren. Hun får oss til å undre oss over personenes valg og deres forhold. I likhet med Amalie Skram er Bildøen en forfatter som kaller på leserens medlidenhet, og som Amalie Skram vil hun få oss til å se og forså andre mennesker. Bildøen utforsker klassiske litterære tema som tap, kjærlighetslengsel, tilhørighet og identitet. Selv om situasjonene hun skildrer ofte kan virke umulige, så er de ikke håpløse. Bildøens fortellinger balanserer mellom lys og mørke, og håpet om at noe bedre kan komme, er der alltid.

Gratulerer med Amalie Skram-prisen!


Brit Bildøen – Vinneren av Amalie Skram-prisen 2020
Foto: Tove Breistein